Dersom det er en irritasjon i leddet som gir smerter pga en betennelsestilstand, så er en kortison-injeksjon riktig valg. Som regel kombinert med lokalbedøvelse. Dette kan være en god behandling av inflammasjon i skuldre, hofter og knær. Særlig effektivt er dette ved frozen shoulder (adhesiv kapsulitt) hvor 1 - 2 injeksjoner som regel løser problemet. Men resultatet er avhengig av at man kommer korrekt inn i leddet. Det gjøres best rtg-veiledet.  

Leddflatene i ekte ledd er kledd med brusk, dekket av en tynn hinne (synovialhinne) og fylt med leddvæske. Brusken i leddet kan bli slitt med alderen og etterhvert gi opphav til smerter. Noen ledd er det mulig å bytte ut når prosessen har gått for langt. Som f.eks hofter, knær og skuldre hvor man kan sette inn kunstige ledd. Før situasjonen er kommet så langt at det er aktuelt med protesekirurgi, kan man ha god smertelindrende effekt av å injisere f.eks hyaluronsyre intraartikulært. Det er et støtdempende middel som kan ha effekt i flere måneder. Når effekten avtar, kan injeksjonen gjentas. 

Et nytt behandlingsalternativ for slitte ledd er å injisere platerikt plasma (PRP). Man håper det kan gi en viss oppbyggende effekt på brusken i leddet. For denne prosedyren tappes 15 ml av pasientens eget blod til et prøveglass som sentrifugeres i 5 minutter. Plasma og blodlegemer skilles fra hverandre. Blodplatene (trombocyttene) forblir i plasmaet i langt høyere konsentrasjon enn i vanlig blod. Plasmaet tas så ut fra prøven og injiseres i leddet. Det vitenskapelige grunnlaget er noe omdiskutert. Vår erfaring er at dette virker best i hofter og knær. 

Forøvrig setter vi intra-artikulære injeksjoner i alle typer mindre ledd, så som tær, fingre, ankel, albue og AC-ledd. 

Når det gjelder spinale prosedyrer knyttet til ryggsøylen, kan det være aktuelt å sette intra-artikulære injeksjoner i fasettledd, atlanto-aksial ledd