Nerverotsblokader

Utstrålende smerter til armer eller ben er ofte forårsaket av trykk mot nerverøttene der hvor disse gårt ut fra ryggmargen. Smertemønsteret følger nervens forløp i huden tilsvarende det vi kaller dermatomer. Smertens lokalisasjon gir ofte svar på hva som er problemet og hvilken nerve som er i klem. Selektive nerverotsblokader er en skånsom og effektiv metode for å behandle utstrålende smerter til armer eller ben som er forårsaket av nerverotsirritasjon. 

 

 

En selektiv nerverotsblokade innebærer at man går eksakt inn mot den aktuelle nerveroten og behandler denne med medikamenter. Det er en høyt spesialisert prosedyre som skal utføres av erfaren lege med høy kompetanse, riktig utstyr og med god akutt beredskap. Selektive nerverotsblokader utføres i rtg gjennomlysning, med bruk av kontrast og under generell overvåkning. Det må ikke forveksles med ultralyd prosedyrer hvor det infiltreres medikamenter langs nervene perifert langt unna nerveroten (perinevral infiltrasjon).

Strålesmerter kan være forårsaket av skiveutglidninger i ryggen (prolaps) som trykker mot nerven. Dette kalles isjias. Man kan også få utstrålende smerter av trange rotkanaler (spinal stenose) eller av en kjemisk irritasjon av nerven uten noe påviselig ytre trykk. Diagnosen stilles ut fra pasientens smertemønster og MR bilder. Det er obligatorisk med MR bilder før man vurderer intervensjonsterapi og disse bør være mindre enn 3 mnd gamle. Smerten brer seg belteformet til arm eller ben avhengig av hvilken skive som klemmer på nerveroten. Ut fra dette velger man det aktuelle nivå hvor blokaden skal settes. I røntgen gjennomlysning og ved hjelp av kontrastmiddel, plasseres nålen inn mot nerveroten.   

Prolaps i rygg eller nakke kan trykke på den tilsvarende nerveroten. Det gir et smertestimulus forårsaket av trange forhold og mekanisk trykk. Når vev blir satt under trykk vil man få økt hevelse lokalt (ødem) som resulterer i ytterligere tranghet for nerven med økte smerter. Behandlingen er å få avlastet trykket. Bruk av smertestillende har liten effekt fordi det gjør ingenting med årsaken til problemet.

Når man setter en selektiv nerverotsblokade (TFESI) går man inn med en nål i rtg gjennomlysnng som plasseres eksakt hvor nerven er i klem. Det settes en blanding av kortison og lokalanestesi. Lokalbedøvelsen kan gi en umiddelbar, men forbigående smertelindring noen timer. Den mer permanente effekten fra kortisonet kommer etter noen dager til uker. Kortison er et sterkt betennelsesdempende medikament og får hevelsen av nerveroten til å gå ned og trykket på nerven blir mindre. Kortisonet kan også få prolapset til å skrumpe. Man bedrer plassforholdene ved en kjemisk påvirkning og smerten reduseres. Som regel er det nødvendig å sette 2 nerverotsblokader med noen ukers mellomrom for å oppnå ideell synergieffekt. Man kan ofte unngå en operasjon etter en vellykket nerverotsblokade.

Den kirurgiske tilnærmingen er å operere og fjerne prolapset med kniv og mekanisk avlaster trykket mot nerven. Akutte indikasjoner for kirurgi er om pasienten har nevrologiske utfall og problemer med vannlatning/avføring, kraftsvikt og følelsesløs.  

Noen pasienter opplever også at prolapset skrumper av seg selv. Men det tar som regel lang tid. Ofte 3 - 6 mnd.

Nye retningslinjer i Storbritannia (NICE guidelines) anbefaler selektive nerverotsblokader ved akutt isjialgi under 3 mnd før kirurgi. Selektive nerverotsblokader er godt dokumentert, allment anerkjent og i utstrakt bruk rundt i verden på denne indikasjonen. I Skandinavia har man valgt å lukke øynene for metoden mot bedre vitende. 

Prosedyren kan gjøres uten at pasienten er fastende. Man skal imidlertid ikke kjøre bil hjem etter prosedyren da lokalbedøvelsen av og til kan gi lett kraftsvikt i benet. Det er en påregnelig komplikasjon som er ufarlig og forbigående. Vi ber pasientene om å ha med følge.  

 

Har du spørsmål?
Navn:
E-post:
*
Telefon:
Kommentar:
Skriv inn koden
Din nettleser er utdatert!

For å kunne bruke alle funksjoner på nettsiden må du oppdatere nettleseren. Oppdater min nettleser nå

×