Fasettleddssmerte ("the facet joint syndrome") er en av de vanligste årsakene til korsryggsmerte. Det er en lokal, verkende smerte i nedre del av ryggen som ikke stråler til ben. Årsaken er slitasje (osteoartritt) i de små styringsleddene i ryggsøylen. Tilstanden er hyppiger fra 40 års alder. Forekomsten ligger mellom 15 - 40% avhengig av alder.
Dette er pasienter som ofte har prøvd all mulig tradisjonell behandling uten effekt. Verken rtg bilder eller kliniske undersøkelser kan sikkert bekrefte diagnosen fasettleddssmerte. Man kan få en mistanke ut fra funn av fasettleddsartrose på MR bilder og smerteprovokasjon ved trykk over fasettleddene. Men den eneste måten man sikkert kan få bekreftet diagnosen på, er gjennom diagnostiske fasettleddsblokader. Fasettleddene har sin egen nerveforsyning. Dette er de mediale grenene til spinalnervenes rami dorsales. Av de strukturer som disse nervene forsyner er fasettleddene de eneste som kan gi opphav til lokalisert kronisk smerte. Nervene går anatomisk svært likt og rir over tverrtaggen til ryggvirvelen på hvert nivå og inn til fasettleddet. Man stikker en nål gjennom huden og plasserer denne eksakt over fasettleddsnervene i rtg gjennomlysning ("Scottie dog") og bedøver disse med litt lokalbedøvelse for å se om pasienten får smertelindring. Fasettleddene er dobbelt innervert. Må blokkere minst 2 nivåer for å ta ett ledd. Som regel testes 3 nivåer ad gangen. Pasienten fører så en oversikt over sitt smertenivå de neste 48 timer. Som mål for smertenivå før blokaden bruker vi pasientens angivelse på en skala fra 0 - 10 (VAS). For at en blokade skal vurderes som positiv kreves en smertereduksjon på 80% ift utgangspunktet. SIS guidelines krever 2 positive fasettleddsblokader med noen ukers mellomrom for å fylle kriteriene for behandling av fasettleddssmerte med radiofrekvensdenervering av fasettleddsnerver med termoablasjon. Smerten skal ha tatt seg opp til utgangspunktet igjen etter første blokade, før man setter blokade nummer 2.
Prinsippene er de samme for fasettleddssmerte i nakke (cervicalt), brystrygg (torakalt) og korsrygg (lumbalt).